Læreplan for treningslære
Læreplanen er hentet fra www.udir.no/lk20/IDR02-03
Fagenes relevans og sentrale verdier
Treningslære handler om å forstå fysiske, koordinative, psykiske og sosiale egenskaper. Faget gir elevene mulighet til å sette konkrete mål og til å planlegge og vurdere trening med vekt på helse og prestasjonsutvikling. Treningslære ruster elevene til å bidra i samfunnet ved å gi dem kunnskap om, forståelse av og mulighet til å tenke kritisk over hva trening og livsstil kan bidra med i et helseperspektiv. Faget gir elevene mulighet til å utvikle forståelse av trening og helse som forbereder dem til videre utdanning og arbeid innenfor fagfeltet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Faget treningslære skal bidra til å styrke identiteten til elevene ved å bidra til selvtillit og motivasjon. At elevene tør å utforske, og at de er bevisste på egne valg, er viktig for at de skal kunne lære og oppnå forståelse i faget. Gjennom faget vil elevene bli bedre rustet til å ta reflekterte valg når det gjelder trening, treningsplanlegging og egen helse og prestasjonsutvikling. Faget treningslære skal gi elevene evne til å forstå, se sammenheng i og vurdere informasjon og kilder på en kritisk og reflektert måte. Ved å undersøke ulike kilder får elevene tatt i bruk kritisk tenkning og etisk bevissthet, for å forstå sammenhengene i faget.
Kjerneelementet trening og planlegging handler om at elevene skal lære å planlegge ut ifra treningstilstand, nivå og mål. Trening og planlegging gir elevene kunnskap om fysiske, koordinative, tekniske, taktiske, psykiske og sosiale egenskaper. Kjerneelementet handler videre om treningsformer, treningsmetoder og øvelser. Trening og planlegging handler også om å systematisk strukturere treningsprosessen med tanke på prestasjonsutvikling ut fra treningstilstand, nivå og de målene som blir satt. Elevene skal lage ulike typer treningsplaner på grunnlag av treningsprinsippene, og skal ses i sammenheng med elevenes egenskaper i ulike idrettsaktiviteter.
Kroppens oppbygning og funksjon
Kjerneelementet kroppens oppbygning og funksjon handler om at elevene skal bli i stand til å forstå hva som skjer ved ulike former for trening og aktivitet. Dette innebærer at elevene skal opparbeide forståelse av muskel-, nerve- og skjelettsystemet, sirkulasjons- og respirasjonssystemet og kroppens energifrigjøring. Kjerneelementet bidrar også til at elevene kan velge effektive treningsformer, treningsmetoder og øvelser. Kjerneelementet innebærer at elevene skal se det fysiske i sammenheng med det psykiske for å oppnå en mer helhetlig forståelse.
Trening, helse og livsstil
Kjerneelementet trening, helse og livsstil handler om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan trening og livsstil kan påvirke vår helse og prestasjonsutvikling. Kunnskap om idrettspsykologi, mental trening og restitusjon gir elevene valg og muligheter til å forstå selvbilde, identitet og kropp, og gir grunnlag for bedret psykisk helse. Kunnskap om kosthold og væsketilførsel og om forebygging og behandling av idrettsskader kan sette elevene i stand til å ta gode ernæringsmessige valg og gi dem en forståelse av skadeforebyggende trening. Kjerneelementet innebærer at elevene skal kunne ta vare på egen kropp gjennom hele livet.
Anvendt treningslære
Kjerneelementet anvendt treningslære handler om å reflektere rundt teori og å forstå sammenhenger mellom de ulike delene i faget. Videre handler det om å planlegge og vurdere ulike former for trening som vil føre til en praksis som er god for prestasjonsutvikling og for helsen. Gjennom å tilegne seg kunnskap om treningslære skal elevene kunne vurdere praktiske situasjoner innenfor trening og fysisk aktivitet. Kritisk refleksjon rundt informasjon, teori og praksis vil være sentralt.
I treningslære handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å tilegne seg kunnskap om fysiske og psykiske egenskaper og om ernæring. Kunnskap om fysisk og psykisk helse gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Gjennom arbeid med faget får elevene kunnskap om rusmidler og doping og om effekten disse stoffene har på folkehelsen.
Muntlige ferdigheter i treningslære innebærer å presentere fakta og forklare årsakssammenhenger, å formulere spørsmål og å delta i meningsutveksling, debatter og diskusjoner. Videre innebærer det å beskrive og forklare teknikker, ferdigheter, treningsformer, treningsmetoder og øvelser i idrettsaktivitet. Utviklingen av ferdigheten går fra å kunne beskrive og forklare ulike teknikker, metoder og øvelser til å kunne vurdere og tolke ulike sammenhenger mellom disse.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i treningslære innebærer å utarbeide treningsplaner og vurdere eget treningsarbeid i tilknytning til idrettsaktiviteter. Videre innebærer det å bruke kilder kritisk i utforming av tekst. Utviklingen går fra å kunne lage enkle planer og svare på oppgaver til å kunne bruke kompetansen sin til å vurdere eget og andres treningsarbeid. Utviklingen av kritisk kildebruk og kritisk tenkning er en viktig del av dette.
Å kunne lese
Å kunne lese i treningslære innebærer å forstå ulike former for faglitteratur, avistekster, offentlige dokumenter, andre skriftlige kilder og databasert informasjon som handler om fagområder innenfor treningslære. Utviklingen går fra å kunne tilegne seg overordnet kunnskap om de ulike elementene i treningslæren til å kunne bruke denne kunnskapen til å løse ulike utfordringer knyttet til trening og helse.
Å kunne regne
Å kunne regne i treningslære innebærer å måle og beregne intensitet og å lage tabeller, diagrammer og grafiske framstillinger for å visualisere innhentet data fra trening, konkurranser og animasjoner. Det omfatter også å tolke tabeller og figurer og bruke disse i presentasjoner. I bevegelseslære kan det innebære å beregne enkle mekaniske og organiske forhold. Utviklingen av å kunne regne i treningslære går fra å lage tabeller, diagrammer og grafiske framstillinger til å tolke disse og reflektere over og vurdere ulike løsninger.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i treningslære innebærer å søke etter, sortere, kategorisere og tolke informasjon om treningslære hensiktsmessig og kritisk. Å bruke digitale hjelpemidler på hensiktsmessige måter i arbeidet er sentralt. Det omfatter også å forstå og vurdere informasjon innhentet gjennom digitale verktøy, medier og ressurser. Utviklingen av digitale ferdigheter går fra å kunne innhente informasjon til å kunne analysere, vurdere og tolke.
Treningslære handler om å forstå fysiske, koordinative, psykiske og sosiale egenskaper. Faget gir elevene mulighet til å sette konkrete mål og til å planlegge og vurdere trening med vekt på helse og prestasjonsutvikling. Treningslære ruster elevene til å bidra i samfunnet ved å gi dem kunnskap om, forståelse av og mulighet til å tenke kritisk over hva trening og livsstil kan bidra med i et helseperspektiv. Faget gir elevene mulighet til å utvikle forståelse av trening og helse som forbereder dem til videre utdanning og arbeid innenfor fagfeltet.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Faget treningslære skal bidra til å styrke identiteten til elevene ved å bidra til selvtillit og motivasjon. At elevene tør å utforske, og at de er bevisste på egne valg, er viktig for at de skal kunne lære og oppnå forståelse i faget. Gjennom faget vil elevene bli bedre rustet til å ta reflekterte valg når det gjelder trening, treningsplanlegging og egen helse og prestasjonsutvikling. Faget treningslære skal gi elevene evne til å forstå, se sammenheng i og vurdere informasjon og kilder på en kritisk og reflektert måte. Ved å undersøke ulike kilder får elevene tatt i bruk kritisk tenkning og etisk bevissthet, for å forstå sammenhengene i faget.
Kjerneelementer
Trening og planleggingKjerneelementet trening og planlegging handler om at elevene skal lære å planlegge ut ifra treningstilstand, nivå og mål. Trening og planlegging gir elevene kunnskap om fysiske, koordinative, tekniske, taktiske, psykiske og sosiale egenskaper. Kjerneelementet handler videre om treningsformer, treningsmetoder og øvelser. Trening og planlegging handler også om å systematisk strukturere treningsprosessen med tanke på prestasjonsutvikling ut fra treningstilstand, nivå og de målene som blir satt. Elevene skal lage ulike typer treningsplaner på grunnlag av treningsprinsippene, og skal ses i sammenheng med elevenes egenskaper i ulike idrettsaktiviteter.
Kroppens oppbygning og funksjon
Kjerneelementet kroppens oppbygning og funksjon handler om at elevene skal bli i stand til å forstå hva som skjer ved ulike former for trening og aktivitet. Dette innebærer at elevene skal opparbeide forståelse av muskel-, nerve- og skjelettsystemet, sirkulasjons- og respirasjonssystemet og kroppens energifrigjøring. Kjerneelementet bidrar også til at elevene kan velge effektive treningsformer, treningsmetoder og øvelser. Kjerneelementet innebærer at elevene skal se det fysiske i sammenheng med det psykiske for å oppnå en mer helhetlig forståelse.
Trening, helse og livsstil
Kjerneelementet trening, helse og livsstil handler om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan trening og livsstil kan påvirke vår helse og prestasjonsutvikling. Kunnskap om idrettspsykologi, mental trening og restitusjon gir elevene valg og muligheter til å forstå selvbilde, identitet og kropp, og gir grunnlag for bedret psykisk helse. Kunnskap om kosthold og væsketilførsel og om forebygging og behandling av idrettsskader kan sette elevene i stand til å ta gode ernæringsmessige valg og gi dem en forståelse av skadeforebyggende trening. Kjerneelementet innebærer at elevene skal kunne ta vare på egen kropp gjennom hele livet.
Anvendt treningslære
Kjerneelementet anvendt treningslære handler om å reflektere rundt teori og å forstå sammenhenger mellom de ulike delene i faget. Videre handler det om å planlegge og vurdere ulike former for trening som vil føre til en praksis som er god for prestasjonsutvikling og for helsen. Gjennom å tilegne seg kunnskap om treningslære skal elevene kunne vurdere praktiske situasjoner innenfor trening og fysisk aktivitet. Kritisk refleksjon rundt informasjon, teori og praksis vil være sentralt.
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestringI treningslære handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å tilegne seg kunnskap om fysiske og psykiske egenskaper og om ernæring. Kunnskap om fysisk og psykisk helse gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Gjennom arbeid med faget får elevene kunnskap om rusmidler og doping og om effekten disse stoffene har på folkehelsen.
Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheterMuntlige ferdigheter i treningslære innebærer å presentere fakta og forklare årsakssammenhenger, å formulere spørsmål og å delta i meningsutveksling, debatter og diskusjoner. Videre innebærer det å beskrive og forklare teknikker, ferdigheter, treningsformer, treningsmetoder og øvelser i idrettsaktivitet. Utviklingen av ferdigheten går fra å kunne beskrive og forklare ulike teknikker, metoder og øvelser til å kunne vurdere og tolke ulike sammenhenger mellom disse.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i treningslære innebærer å utarbeide treningsplaner og vurdere eget treningsarbeid i tilknytning til idrettsaktiviteter. Videre innebærer det å bruke kilder kritisk i utforming av tekst. Utviklingen går fra å kunne lage enkle planer og svare på oppgaver til å kunne bruke kompetansen sin til å vurdere eget og andres treningsarbeid. Utviklingen av kritisk kildebruk og kritisk tenkning er en viktig del av dette.
Å kunne lese
Å kunne lese i treningslære innebærer å forstå ulike former for faglitteratur, avistekster, offentlige dokumenter, andre skriftlige kilder og databasert informasjon som handler om fagområder innenfor treningslære. Utviklingen går fra å kunne tilegne seg overordnet kunnskap om de ulike elementene i treningslæren til å kunne bruke denne kunnskapen til å løse ulike utfordringer knyttet til trening og helse.
Å kunne regne
Å kunne regne i treningslære innebærer å måle og beregne intensitet og å lage tabeller, diagrammer og grafiske framstillinger for å visualisere innhentet data fra trening, konkurranser og animasjoner. Det omfatter også å tolke tabeller og figurer og bruke disse i presentasjoner. I bevegelseslære kan det innebære å beregne enkle mekaniske og organiske forhold. Utviklingen av å kunne regne i treningslære går fra å lage tabeller, diagrammer og grafiske framstillinger til å tolke disse og reflektere over og vurdere ulike løsninger.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i treningslære innebærer å søke etter, sortere, kategorisere og tolke informasjon om treningslære hensiktsmessig og kritisk. Å bruke digitale hjelpemidler på hensiktsmessige måter i arbeidet er sentralt. Det omfatter også å forstå og vurdere informasjon innhentet gjennom digitale verktøy, medier og ressurser. Utviklingen av digitale ferdigheter går fra å kunne innhente informasjon til å kunne analysere, vurdere og tolke.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering treningslære 1
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- sette seg ulike mål med tanke på prestasjonsutvikling
- beskrive arbeidskravs og kapasitetsanalyse
- utarbeide og reflektere over betydningen av økt-, uke- og periodeplaner
- forklare treningsformer, treningsmetoder og øvelser
- gjøre rede for grunnleggende treningsprinsipper
- beskrive tester innenfor ulike treningsformer
- forklare hvordan oppvarming og treningsformer kan påvirke kroppen fysisk og psykisk
- forklare kroppens sirkulasjons- og respirasjonssystem
- beskrive oppbygningen av og funksjonen til muskel-, nerve- og skjelettsystemet, og forklare muskelarbeid i ulike øvelser
- beskrive aerob og anaerob energifrigjøring
- gjøre rede for hvordan idrettsskader kan forebygges og behandles
- gjøre rede for hvordan ernæring, restitusjon og livsstil kan påvirke helse og prestasjonsutvikling
- drøfte informasjon om trening på en kritisk måte
Kompetansemål og vurdering treningslære 2
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- drøfte og ta i bruk grunnleggende treningsprinsipper
- utarbeide og begrunne arbeidskravs- og kapasitetsanalyse, treningsplaner og mål knyttet til prestasjonsutvikling i en valgt idrettsaktivitet.
- bruke og vurdere forskjellige tester
- gjøre rede for faktorer som har betydning for utvikling av fysiske, psykiske, tekniske og koordinative egenskaper
- gjøre rede for hvordan energifrigjøringen foregår i idrettsaktiviteter
- gjøre rede for mekaniske og organiske forhold som er sentrale i en valgt øvelse
- forklare bevegelsesprinsipper som har betydning for funksjonell teknikk i en valgt idrettsaktivitet
- gjør rede for treningsformer, treningsmetoder og øvelser som har betydning for en valgt idrettsaktivitet
- utføre mental trening og drøfte betydningen av slik trening
- drøfte hvordan doping og stimulerende midler kan virke negativt inn på helse og prestasjon
- vurdere påliteligheten av kilder knyttet til treningslære
- vurdere sammenheng mellom trening, helse og prestasjonsutvikling
Vurderingsordning
Standpunktvurdering
• Treningslære 1: Eleven skal ha én standpunktkarakter.
• Treningslære 2: Eleven skal ha én standpunktkarakter.
Det skal bare settes standpunktvurdering for hele treningslære 1. Eleven skal ha halvårsvurdering med karakter på slutten av første opplæringsår i faget.
Eksamen for elever
• Treningslære 1: Eleven kan trekkes ut til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen skal ikke ha forberedelsesdel.
• Treningslære 2: Eleven kan trekkes ut til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eksamen skal ikke ha forberedelsesdel.
Eksamen for privatister
• Treningslære 1: Privatisten skal opp til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsedel ved lokalt gitt eksamen.
• Treningslære 2: Privatisten skal opp til en skriftlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eksamen skal ikke ha foreberedelsesdel.
Treningslære 1 (Vg1/Vg2)
Timer 140
Skoler som tilbyr treningslære 1
Skolene tar forbehold om at fag settes i gang. Programfag kan velges hvis de passer inn i timeplanen og hvis kombinasjonen av fag oppfyller kravene til vitnemål.
Viken
Offentlig
Askim videregående skole
Bjørkelangen videregående skole
Bleiker videregående skole
Buskerud videregående skole
Drammen videregående skole
Dønski videregående skole
Eidsvoll videregående skole
Frederik II videregående skole
Frogn videregående skole
Gol vidaregåande skule
Halden videregående skole
Hvam videregående skole
Kalnes videregående skole
Kirkeparken videregående skole
Kongsberg videregående skole
Lørenskog videregående skole
Nadderud videregående skole
Nannestad videregående skole
Nes videregående skole
Ringerike videregående skole
Roald Amundsen videregående skole
Rælingen videregående skole
Ski videregående skole
St. Hallvard videregående skole
St. Olav videregående skole
Ås videregående skole
Programområder med treningslære 1
Felles programfag
Idrettsfag (Vg1, 56 timer) Idrettsfag (Vg2, 84 timer)Faget kan også tas i disse programområdene, men det avhenger av skolens fagtilbud og timeplan:
Dans (Vg2) Dans (Vg3) Drama (Vg2) Drama (Vg3) Kunst, design og arkitektur (Vg2) Kunst, design og arkitektur (Vg3) Medier og kommunikasjon (Vg2) Medier og kommunikasjon (Vg3) Musikk (Vg2) Musikk (Vg3) Musikk, dans og drama (Vg1) Naturbruk (studieforberedende) (Vg3) Realfag (Vg2) Realfag (Vg3) Språk, samfunnsfag og økonomi (Vg2) Språk, samfunnsfag og økonomi (Vg3)Treningslære 2 (Vg3)
Timer 140
Trinn Vg3 – Videregående trinn 3
Skoler som tilbyr treningslære 2
Skolene tar forbehold om at fag settes i gang. Programfag kan velges hvis de passer inn i timeplanen og hvis kombinasjonen av fag oppfyller kravene til vitnemål.
Viken
Offentlig
Askim videregående skole
Bjørkelangen videregående skole
Bleiker videregående skole
Buskerud videregående skole
Drammen videregående skole
Dønski videregående skole
Eidsvoll videregående skole
Frederik II videregående skole
Frogn videregående skole
Gol vidaregåande skule
Halden videregående skole
Hvam videregående skole
Kalnes videregående skole
Kirkeparken videregående skole
Kongsberg videregående skole
Lørenskog videregående skole
Nadderud videregående skole
Nannestad videregående skole
Nes videregående skole
Ringerike videregående skole
Roald Amundsen videregående skole
Rælingen videregående skole
Ski videregående skole
St. Hallvard videregående skole
St. Olav videregående skole
Ås videregående skole