Læreplan for sosialkunnskap
Læreplanen er hentet fra https://www.udir.no/lk20/pos02-01
Fagets relevans og sentrale verdier
Sosialkunnskap handler om å styrke elevenes forståelse av og kritiske bevissthet om velferdssamfunnet. Faget skal gi elevene verktøy til å forstå seg selv som en del av samfunnet og reflektere over utfordringer og muligheter knyttet til identitet og livsmestring. Sosialkunnskap skal danne grunnlag for å drøfte hvordan individer, grupper, organisasjoner og institusjoner fungerer sammen, og gi innsikt i årsaker til sosiale problemer, marginalisering og utenforskap. Sammen med kunnskaper om inkludering i arbeidslivet, skal dette forberede elevene til videre studier og arbeidsliv.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Sosialkunnskap skal bidra til at elevene utvikler demokratiske verdier som menneskeverd, inkludering og likestilling. Sosialkunnskap skal også fremme elevers evne til kritisk tenkning og til å utforske ulike samfunnsforhold. Gjennom faget skal elevene utvikle større forståelse av mangfoldet og variasjonen blant majoritets-, urfolks- og minoritetsgrupper. Faget skal også gi elevene grunnlag for å kunne reflektere over egen og andres identitet.
Kjerneelementet samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode handler om samfunnsvitenskapelig forskning, teori og metodebruk. Etiske og metodiske utfordringer i samfunnsforskning inngår også i kjerneelementet. Dette kjerneelementet handler videre om å utvikle kunnskap gjennom å utforme egne problemstillinger og kritisk vurdere ulike kilder.
Velferdsstat og menneskerettigheter
Kjerneelementet velferdsstat og menneskerettigheter handler om utviklingen av den norske velferdsstaten og velferdsstatens framtid. Dette kjerneelementet innebærer kritisk refleksjon over samfunnsendringer og utfordringer ved en bærekraftig velferdsstat. Videre skal dette kjerneelementet gi innsikt i velferdsstatens institusjoner, lovverk og politiske styring og bidra til å utforske kunnskaper om velferdsforskjeller og årsaker til og konsekvenser av disse. Kjerneelementet handler også om å utforske brudd på og ivaretakelse av menneskerettighetene i Norge og reflektere over dette ut fra et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv.
Livsmestring og livsfaser
Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, mangfold, kjønn og identitet står sentralt. Dette kjerneelementet handler også om utfordringer i ulike faser av livet, kriser, krisehåndtering og livsmestring.
Sosiale problemer og utenforskap
Kjerneelementet sosiale problemer og utenforskap handler om ulike teoretiske perspektiver på sosiale problemer og kompetanse i forebyggings- og inkluderingsarbeid. Kjerneelementet handler også om å utvikle kompetanse om utfordringer og årsaker til marginalisering og utenforskap.
I sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å drøfte velferdsforskjeller, utenforskap, identitet, behovsdekning, oppvekstmiljø og samfunnsendringer. Det handler også om å utvikle kompetanse om sosiale problemer og ulike perspektiver på forebygging og håndtering av disse. Videre handler det om etisk bevissthet og å kunne reflektere kritisk over hva som trengs for å møte samfunnsutfordringer i framtiden.
Demokrati og medborgerskap
I sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om samfunnsvitenskapelige perspektiver og kritisk tenkning. Kunnskap om sammenhengen mellom menneskerettighetene og velferdssamfunnet inngår også. Videre handler det om demokratiske prosesser i samfunnet og å se sammenhengen mellom rettigheter og plikter, og om å drøfte og argumentere i meningsbrytning med andre.
Muntlige ferdigheter i sosialkunnskap innebærer å lytte til andres meninger, argumentere for sine egne meninger i meningsbrytning med andre og tilpasse muntlig tekst til mottaker og formål. Muntlige ferdigheter innebærer også å uttrykke seg presist og å bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over faglige emner og problemstillinger. Ferdigheten innebærer videre å argumentere for ulike perspektiver og forståelser, bygge videre på innspill fra andre og å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å bygge opp en samfunnsvitenskapelig fagtekst som presenterer saklige argumenter fra ulike perspektiver og ståsteder. Det innebærer også å bygge opp tekster presist, strukturert og selvstendig og å utforme tekster tilpasset mottaker og formål. Videre innebærer det å vurdere, sitere og henvise til relevante kilder på en måte som lar seg etterprøve. Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer også å revidere egne tekster.
Å kunne lese
Å kunne lese i sosialkunnskap innebærer å hente ut meningsinnhold og vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i faglitteratur og andre kilder. Det innebærer også å forstå, bruke og reflektere over et variert tekstutvalg og å analysere ulike perspektiver og formål med tekster. Lesing i sosialkunnskap innebærer videre å velge ulike lesestrategier for å tilegne seg kompetanse i faget.
Å kunne regne
Å kunne regne i sosialkunnskap innebærer å hente ut informasjon og tolke og forstå tabeller. Det innebærer videre å bruke og bearbeide informasjonen og vise statistiske sammenhenger ved hjelp av tall. Å kunne regne innebærer også å diskutere og sammenligne resultater og vurdere gyldigheten av disse.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i sosialkunnskap innebærer å bruke digitale ressurser til å søke, finne, behandle og navigere i digitale kilder. Digitale ferdigheter i faget handler om også om å finne fram til og vurdere informasjon og å kommunisere og presentere eget arbeid. Digital dømmekraft innebærer å vise kunnskaper om etikk og personvern og å tolke og gjengi relevant informasjon på en måte som lar seg etterprøve.
Sosialkunnskap handler om å styrke elevenes forståelse av og kritiske bevissthet om velferdssamfunnet. Faget skal gi elevene verktøy til å forstå seg selv som en del av samfunnet og reflektere over utfordringer og muligheter knyttet til identitet og livsmestring. Sosialkunnskap skal danne grunnlag for å drøfte hvordan individer, grupper, organisasjoner og institusjoner fungerer sammen, og gi innsikt i årsaker til sosiale problemer, marginalisering og utenforskap. Sammen med kunnskaper om inkludering i arbeidslivet, skal dette forberede elevene til videre studier og arbeidsliv.
Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Sosialkunnskap skal bidra til at elevene utvikler demokratiske verdier som menneskeverd, inkludering og likestilling. Sosialkunnskap skal også fremme elevers evne til kritisk tenkning og til å utforske ulike samfunnsforhold. Gjennom faget skal elevene utvikle større forståelse av mangfoldet og variasjonen blant majoritets-, urfolks- og minoritetsgrupper. Faget skal også gi elevene grunnlag for å kunne reflektere over egen og andres identitet.
Kjerneelementer
Samfunnsvitenskapelige perspektiver og metodeKjerneelementet samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode handler om samfunnsvitenskapelig forskning, teori og metodebruk. Etiske og metodiske utfordringer i samfunnsforskning inngår også i kjerneelementet. Dette kjerneelementet handler videre om å utvikle kunnskap gjennom å utforme egne problemstillinger og kritisk vurdere ulike kilder.
Velferdsstat og menneskerettigheter
Kjerneelementet velferdsstat og menneskerettigheter handler om utviklingen av den norske velferdsstaten og velferdsstatens framtid. Dette kjerneelementet innebærer kritisk refleksjon over samfunnsendringer og utfordringer ved en bærekraftig velferdsstat. Videre skal dette kjerneelementet gi innsikt i velferdsstatens institusjoner, lovverk og politiske styring og bidra til å utforske kunnskaper om velferdsforskjeller og årsaker til og konsekvenser av disse. Kjerneelementet handler også om å utforske brudd på og ivaretakelse av menneskerettighetene i Norge og reflektere over dette ut fra et majoritets-, minoritets- og urfolksperspektiv.
Livsmestring og livsfaser
Kjerneelementet livsmestring og livsfaser handler om betydningen av hvordan oppvekst og sosialt miljø kan prege mennesker i ulike faser av livet. Forståelse av sosialisering, behovsdekning, mangfold, kjønn og identitet står sentralt. Dette kjerneelementet handler også om utfordringer i ulike faser av livet, kriser, krisehåndtering og livsmestring.
Sosiale problemer og utenforskap
Kjerneelementet sosiale problemer og utenforskap handler om ulike teoretiske perspektiver på sosiale problemer og kompetanse i forebyggings- og inkluderingsarbeid. Kjerneelementet handler også om å utvikle kompetanse om utfordringer og årsaker til marginalisering og utenforskap.
Tverrfaglige temaer
Folkehelse og livsmestringI sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å drøfte velferdsforskjeller, utenforskap, identitet, behovsdekning, oppvekstmiljø og samfunnsendringer. Det handler også om å utvikle kompetanse om sosiale problemer og ulike perspektiver på forebygging og håndtering av disse. Videre handler det om etisk bevissthet og å kunne reflektere kritisk over hva som trengs for å møte samfunnsutfordringer i framtiden.
Demokrati og medborgerskap
I sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om samfunnsvitenskapelige perspektiver og kritisk tenkning. Kunnskap om sammenhengen mellom menneskerettighetene og velferdssamfunnet inngår også. Videre handler det om demokratiske prosesser i samfunnet og å se sammenhengen mellom rettigheter og plikter, og om å drøfte og argumentere i meningsbrytning med andre.
Grunnleggende ferdigheter
Muntlige ferdigheterMuntlige ferdigheter i sosialkunnskap innebærer å lytte til andres meninger, argumentere for sine egne meninger i meningsbrytning med andre og tilpasse muntlig tekst til mottaker og formål. Muntlige ferdigheter innebærer også å uttrykke seg presist og å bruke fagspråk i drøfting og refleksjon over faglige emner og problemstillinger. Ferdigheten innebærer videre å argumentere for ulike perspektiver og forståelser, bygge videre på innspill fra andre og å bruke kilder på en kritisk måte som lar seg etterprøve.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å bygge opp en samfunnsvitenskapelig fagtekst som presenterer saklige argumenter fra ulike perspektiver og ståsteder. Det innebærer også å bygge opp tekster presist, strukturert og selvstendig og å utforme tekster tilpasset mottaker og formål. Videre innebærer det å vurdere, sitere og henvise til relevante kilder på en måte som lar seg etterprøve. Å kunne skrive i sosialkunnskap innebærer også å revidere egne tekster.
Å kunne lese
Å kunne lese i sosialkunnskap innebærer å hente ut meningsinnhold og vurdere eksplisitt og implisitt informasjon i faglitteratur og andre kilder. Det innebærer også å forstå, bruke og reflektere over et variert tekstutvalg og å analysere ulike perspektiver og formål med tekster. Lesing i sosialkunnskap innebærer videre å velge ulike lesestrategier for å tilegne seg kompetanse i faget.
Å kunne regne
Å kunne regne i sosialkunnskap innebærer å hente ut informasjon og tolke og forstå tabeller. Det innebærer videre å bruke og bearbeide informasjonen og vise statistiske sammenhenger ved hjelp av tall. Å kunne regne innebærer også å diskutere og sammenligne resultater og vurdere gyldigheten av disse.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i sosialkunnskap innebærer å bruke digitale ressurser til å søke, finne, behandle og navigere i digitale kilder. Digitale ferdigheter i faget handler om også om å finne fram til og vurdere informasjon og å kommunisere og presentere eget arbeid. Digital dømmekraft innebærer å vise kunnskaper om etikk og personvern og å tolke og gjengi relevant informasjon på en måte som lar seg etterprøve.
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål og vurdering sosialkunnskap
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
- finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger
- vurdere ulike samfunnsvitenskapelige metoder og teorier og bruke disse til å utforske egne problemstillinger og gjennomføre undersøkelser
- gjøre rede for ulike institusjoner, politisk styring, prinsipper og verdier i velferdsstaten og drøfte utfordringer ved velferdsstatens framtid og bærekraft
- drøfte årsaker til sosial ulikhet, marginalisering og utenforskap og vurdere konsekvenser for individ og samfunn
- gjøre rede for ulike perspektiver på sosialisering og drøfte hvordan sosialiseringen har endret seg over tid
- utforske ulike perspektiver på kjønn og identitet og reflektere over holdninger til egen og andres identitet
- utforske sammenhenger mellom velferdsforskjeller og sosiale problemer og drøfte konsekvenser for individ og samfunn
- gjøre rede for ulike typer sosiale problemer og vurdere forebyggende tiltak
- utforske inkludering på ulike nivåer i samfunnet og vurdere tiltak som kan bidra til inkludering i arbeidslivet og velferdssamfunnet
- vurdere hvordan menneskerettighetene har påvirket den norske velferdsstaten, og drøfte hvordan menneskerettighetene ivaretas i Norge
- gjøre rede for sentrale behov i barne- og ungdomsårene og vurdere sammenhengen mellom behovsdekning, velferd og livsmestring
- gjøre rede for ulike former for vold og trakassering og drøfte konsekvenser av vold og trakassering på individ- og samfunnsnivå
- vurdere hvordan ulike kriser kan håndteres på individ- og samfunnsnivå
Vurderingsordning
Standpunktvurdering Sosialkunnskap: Eleven skal ha én standpunktkarakter.
Eksamen for elever Sosialkunnskap: Eleven kan trekkes ut til en skriftlig eller en muntlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Skriftlig og muntlig eksamen skal ha forberedelsesdel.
Eksamen for privatister Sosialkunnskap: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eksamen skal ha forberedelsesdel.
Sosialkunnskap (Vg2/Vg3)
Timer 140