Læreplan for norsk

Læreplanen er hentet fra www.udir.no/lk20/nor01-06
Fagets relevans og sentrale verdier

Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget skal gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold og skal bidra til at de utvikler språk for å tenke, kommunisere og lære. Faget norsk skal ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser og skal forberede dem på et arbeidsliv som stiller krav om variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.

Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Faget norsk skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge. Gjennom arbeid med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs. Faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst. Norskfaget skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.


Kjerneelementer

Tekst i kontekst
Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Norskfaget bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, på svensk og dansk, og i oversatte tekster fra samiske og andre språk. Tekstene skal knyttes både til kulturhistorisk kontekst og til elevenes egen samtid.

Kritisk tilnærming til tekst
Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke og variere språklige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

Muntlig kommunikasjon
Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Skriftlig tekstskaping
Elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull. De skal kunne skrive på hovedmål og sidemål i ulike sjangre og for ulike formål, og de skal kunne kombinere skrift med andre uttrykksformer. Videre skal de kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Språket som system og mulighet
Elevene skal utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket. De skal beherske etablerte språk- og sjangernormer, og kunne leke, utforske og eksperimentere med språket på kreative måter.

Språklig mangfold
Elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og utforske dens historiske bakgrunn. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.


Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring
I norsk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Dette gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.

Demokrati og medborgerskap
I norsk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i samfunnsliv og demokratiske prosesser. Gjennom kritisk arbeid med tekster og ytringer øver elevene opp evnen til kritisk tenkning og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

Bærekraftig utvikling
I norsk handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om hvordan tekster framstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt. Gjennom å møte fagets tekstmangfold, lese kritisk og delta i dialog kan elevene utvikle evnen til å forstå og håndtere meningsmotsetninger og interessekonflikter som kan oppstå når samfunnet endres i en mer bærekraftig retning. Faget norsk bidrar til å bevisstgjøre elevene og ruste dem til å handle og påvirke samfunnet gjennom språket.


Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norsk går fra tidlig samhandling i lek og faglige aktiviteter til å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i ulike norskfaglige samtaler og presentasjoner.

Å kunne skrive
Å kunne skrive i norsk er å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne skrive. Utviklingen av å kunne skrive i norsk går fra den grunnleggende skriveopplæringen til å planlegge, utforme og bearbeide tekster i ulike sjangre og tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk innebærer å uttrykke seg med en stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Den første skriveopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Å kunne lese
Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. Norsk har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese. Utviklingen av å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere over tekster i ulike sjangre, for ulike formål og av ulik lengde og kompleksitet. Den første leseopplæringen skal foregå på elevens hovedmål.

Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter i norsk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale ressurser kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt. Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster basert på kunnskap om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også å vise en stadig større grad av selvstendighet og dømmekraft i valg og bruk av digitale kilder.


Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
  • lese, analysere og tolke nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk
  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
  • gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster
  • lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner
  • bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte
  • kommunisere klart og forståelig muntlig og skriftlig i yrkesrelevante sjangre
  • bruke relevant fagspråk til å presentere, gjøre rede for og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram
  • orientere seg i faglitteratur fra eget yrkesfaglig område for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon
  • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
  • vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier
  • skrive tekster med god struktur og tekstbinding og mestre tegnsetting og rettskriving på hovedmål
  • sammenligne særtrekk ved norsk med andre språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendringer
  • gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk
Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram når de utformer tekster på kreative måter, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med struktur og sammenheng. Elevene viser og utvikler også kompetanse når de bruker kunnskap om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egne og andres tekster. Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved at elevene får arbeide oppdagende og utforskende, alene og sammen med andre. Læreren og elevene skal være i dialog om utviklingen elevene viser i norsk. Elevene skal få mulighet til å prøve seg fram. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å bearbeide egne muntlige og skriftlige tekster.I halvårsvurderingen skal læreren i samsvar med standpunktvurderingen gi én karakter i norsk.

Vurderingsordning

Standpunktvurdering


• Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven skal ha én standpunktkarakter.
• Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.
• Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal ha tre standpunktkarakterer, én i norsk muntlig, én i norsk skriftlig hovedmål og én i norsk skriftlig sidemål.

Eksamen for elever


• Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Eleven kan trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
• Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.
• Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. Eleven kan også trekkes ut til skriftlig eksamen i norsk sidemål. I tillegg kan eleven trekkes ut til muntlig eksamen med forberedelsesdel. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt.

Eksamen for privatister


• Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Eksamen skal ha forberedelsesdel. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.
• Vg3 studieforberedende utdanningsprogram: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.
• Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Privatisten skal opp til skriftlig eksamen både i norsk hovedmål og i norsk sidemål. Skriftlig eksamen blir utarbeidet og sensurert sentralt. I tillegg skal privatisten opp til muntlig eksamen. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Fylkeskommunen avgjør om privatister skal få forberedelsesdel ved lokalt gitt eksamen.


Norsk (Vg2)

Timer 112

Trinn Vg2

Programområder med norsk

Fellesfag
Aktivitør (Vg2, 112 timer) Akvakultur (Vg2, 112 timer) Ambulansefag (Vg2, 112 timer) Anleggsgartner (Vg2, 112 timer) Anleggsteknikk (Vg2, 112 timer) Arbeidsmaskiner (Vg2, 112 timer) Automatisering (Vg2, 112 timer) Baker og konditor (Vg2, 112 timer) Barne- og ungdomsarbeiderfag (Vg2, 112 timer) Betong og mur (Vg2, 112 timer) Bilskade, lakk og karosseri (Vg2, 112 timer) Blomsterdekoratør (Vg2, 112 timer) Brønnteknikk (Vg2, 112 timer) Børsemaker (Vg2, 112 timer) Båtbygger (Vg2, 112 timer) Datateknologi og elektronikk (Vg2, 112 timer) Drone (Vg2, 112 timer) Duodji (Vg2, 112 timer) Elenergi og ekom (Vg2, 112 timer) Fiske og fangst (Vg2, 112 timer) Flyfag (Vg2, 112 timer) Fotterapi og ortopediteknikk (Vg2, 112 timer) Frisør (Vg2, 112 timer) Gull- og sølvsmedhåndverk (Vg2, 112 timer) Helsearbeiderfag (Vg2, 112 timer) Helseservicefag (Vg2, 112 timer) Heste- og dyrefag (Vg2, 112 timer) Hudpleie (Vg2, 112 timer) Industriteknologi (Vg2, 112 timer) Informasjonsteknologi (Vg2, 112 timer) Interiør og eksponeringsdesign (Vg2, 112 timer) Kjemiprosess- og laboratoriefag (Vg2, 112 timer) Kjøretøy (Vg2, 112 timer) Klima, energi og miljøteknikk (Vg2, 112 timer) Kokk- og servitørfag (Vg2, 112 timer) Kulde-, varmepumpe- og ventilasjonsteknikk (Vg2, 112 timer) Landbruk og gartnernæring (Vg2, 112 timer) Landbruk og gartnernæring, økologisk (Vg2, 112 timer) Maritime fag (Vg2, 112 timer) Matproduksjon (Vg2, 112 timer) Medieproduksjon (Vg2, 112 timer) Overflateteknikk (Vg2, 112 timer) Reindrift (Vg2, 112 timer) Rørlegger (Vg2, 112 timer) Salg og reiseliv (Vg2, 112 timer) Service, sikkerhet og administrasjon (Vg2, 112 timer) Skogbruk (Vg2, 112 timer) Smed (Vg2, 112 timer) Søm og tekstilhåndverk (Vg2, 112 timer) Transport og logistikk (Vg2, 112 timer) Trearbeid (Vg2, 112 timer) Treteknikk (Vg2, 112 timer) Tømrer (Vg2, 112 timer) Urmaker (Vg2, 112 timer)